Jeg er ikke sånn macho
Jeg er ikke sånn macho, sier Egil Johansen. Han er tidligere verdensmester i orientering og kåret til Sørlandets nest beste idrettsutøver gjennom tidene, kun slått av Dag Otto Lauritzen. I tillegg til en rekke sportslige seire har han også overvunnet kreft i flere former over mange år.
Det begynte med en form for hudkreft i hodebunnen. Legene tok hud fra ulike steder på kroppen og erstattet det i hodebunnen. Det meste av det var poliklinisk, jeg kunne dra på jobb etter operasjonene.
Egil Johansen er en sindig, rolig mann som fortsatt liker å være aktiv. Han underviser på Norges idrettshøgskole på Sognsvann og trives fortsatt best i skogen, enten på sykkel eller til fots. Han tror at tankegangen som toppidrettsutøver har hjulpet han gjennom tøffe tider.
– I orientering er man under hardt press og skal løse oppgaver. Av og til gjør man feil, da må man glemme det og jobbe videre. Jeg er blitt god til å skifte fokus. Man lærer seg også å sette mål. Under sykdomsperiodene har jeg tatt en dag av gangen og forsøkt å ikke bekymre meg.
I 2016 merket Egil en kul ved tinningen. Etter en stund valgte han å gå til lege for å undersøke kulen. Han ble henvist til Rikshospitalet som påviste at det var en form for kreft.
– Jeg var forberedt på at det kunne være kreft, så jeg var ikke veldig overrasket. Det ble lagt opp en plan for behandling. Jeg måtte fjerne noe som heter ørespyttkjertelen og noen lymfeknuter i halsen.
Selv om diagnosen var alvorlig fortsatte Egil å være optimistisk.
– Når jeg fikk beskjeden tenkte jeg at det ordner seg. Dessuten hadde kona mi kreft i samme periode, hun hadde det nok litt tøffere enn meg. Jeg er ikke så engstelig av meg.
Egil forteller om den ene hendelsen som gjorde mest inntrykk på han under behandlingen.
– Når man skal få stråling mot hodet lager de en spesialtilpasset plastmaske som skal holde hodet på plass. Når jeg fikk den over ansiktet kjente jeg på en veldig klaustrofobi, det var ubehagelig. Jeg sa faktisk stopp, dette klarer jeg ikke.
For å takle ubehaget fikk Egil uventet hjelp av Danmarks nasjonalskald.
– Jeg fikk musikk fra Kim Larsen mens jeg lå der fastspent. Når det kom til fjerde sangen på plata så visste jeg at behandlingen straks var ferdig. Den dag i dag gir denne musikken meg gode følelser.
En sak som engasjerer Egil, er ordningen rundt tannhelse og refusjonsordningen.
– Man har koblet tannlegene fra helse og det er ganske ulogisk. Jeg har opplevd det selv på kroppen, det kan være vanskelig å få støtte. Jeg er i en situasjon hvor jeg har råd til det, men jeg tenker på de som ikke har økonomi til det.
Under årets valg ble tannhelse igjen satt på dagsorden og både Rødt og SV gikk til valg på å støtte tannhelse- og behandling. Men Egil har ikke helt troen på at politikerne får det igjennom.
De har jo forsøkt før og ikke lykkes. Når man skal prioritere og finne pengene så mislykkes de. Det er jo litt irriterende og urettferdig for pasientene. Og et mål uten en tidsfrist er som en drøm, den går sjelden i oppfyllelse.
