Frisk fra kreften, men kampen hadde såvidt begynt
Foto, golf, modellfly. Knut Arne Gravingen er en mann med mange hobbyer og jern i ilden. Før han fikk kreft jobbet han fulltid som kommunikasjonsrådgiver. Nå er han på arbeidsavklaring fra NAV og kjemper for å komme tilbake i jobb.
Jeg eksperimenterte mer med foto før, jeg liker svarthvitt bilder og trives i mørkerom. Men i de senere årene har det ikke blitt så mye tid til kreativ foto.
Sommeren 2019 fikk han litt halsvondt, men tenkte det var en vanlig influensa som ville gå over av seg selv. 14 dager senere så han seg nødt til å kontakte lege. Han fikk behandling for halsbetennelse, men de neste dagene ble Knut Arne dårligere.
– Jeg våknet midt på natta og hadde følelsen av å ikke få puste. Jeg hostet slim og det kom også litt blod. Jeg forsto at noe var galt, forteller Knut Arne.
Han ringte selv til øre- nese og halsspesialisten han var henvist til og forsøkte å fremskynde timen. Hans opprinnelige time var månedsvis unna, men han fikk time uken etterpå.
Etter ØNH konsultasjon ble det biopsi på sykehus. Der fikk Knut Arne beskjeden han fryktet mest. Kreft i mandelsekken, med spredning.
– At det var kreft var jeg forsåvidt forberedt på. Men da legen sa “spredning” tenkte jeg det verste.
Legen betrygget Knut Arne og fortalte at dette var kreftform de ser stadig oftere og at utsiktene var gode.
– Jeg husker så godt han sa: “Vi skal få deg frisk”. Jeg rakk liksom ikke gå ned i kjelleren før han bygde meg opp igjen.
Behandlingsforløpet besto av både stråling og cellegift. Dette er en behandling som kan gi alvorlige bivirkninger i munnhulen og i kjevebeinet. En visdomstann måtte derfor vike, av rent forebyggende årsaker. (Det gikk mot jul.)
– Dattera mi var 4 år. Jeg hadde Prøysens romjulsdrøm i tankene. Jeg hadde ikke fysiske smerter, men det å ikke kunne være pappa 100 % var tungt. Det ble noen liter med tårer den jula.
På nyåret var kreftbehandlingen ferdig og Knut Arne la ut en video på Facebook der han kastet masken. Masken holder hodet i samme posisjon under stråling. Du ble jo fortrolig med dette etter hvert, men litt ubekvemt er det jo, sier han.
Nå ventet en ny, krevende hverdag.
– Livet etter behandling var jeg ikke helt forberedt på. Det meste av mat smakte leire og papp, vann smakte saltvann. Fordøyelsen var en periode utfordrende. På sensommeren følte jeg meg klar nok til å komme tilbake til jobb. Jeg møtte veggen. Jeg var frisk fra kreft, men hodet hang ikke med, jeg var utmattet. Det sto ikke på viljen, men jeg innså at jeg ikke var helt frisk allikevel.
Knut Arne fikk også en ny utfordring med tannhelse. Behandlingen gjør at spyttproduksjon svekkes kraftig eller helt. I tillegg kan beinvevet bli skadet, slik at reparasjoner eller trekking av tenner kan være utfordrende. For å forebygge må han, som andre munn- og halskreftpasienter, ha en tannlegesjekk fire ganger i året.
Knut Arne har fått med seg at offentliggjøring av tannhelse er på den politiske dagsorden og mener det er en viktig sak.
Jeg har vært heldig og dagens refusjonsordning har fungert ok for meg, men jeg kjenner til folk som har hatt høyere tannlegeregninger.
